http://www.groove.no/html/review/96387775.html

Mørke skyer.
Erik Skodvins selskap debuterer med en høyst interessant samleplate. Utgitt på forsommeren, men den holder langt utover høsten. Langsomt mørkner himmelen over et bølgende landskap, hengende mosekledde trær sukker i skumringen, tåkete enger strekker seg tungt innover i det grå. Det er slike bilder som starter å rulle i hodet når musikken på samleplaten Silva går sine runder i spilleren. Det har den gjort tiltagende ofte den senere tid. Kanskje det er høsten som truer utenfor?
På Silva samles artister som for mange sikkert vil være relativt ukjente, en del ferske navn er det da også her, blant mer erfarne som Ryan Teague og Julien Neto. De hører blant annet hjemme i Sverige, Romania, Russland, Franrike – og Norge. Og vi kan starte her.
Utgiver av Silva er Miasmah, som er et norsk selskap drevet av Erik Skodvin. Han kjennes nok særlig fra duoen Deaf Center, og har også sitt eget soloprosjekt Svarte Greiner. Begge er representert her. Miasmah var opprinnelig rent nettbasert med MP3-utgivelser fritt til nedlastning (blant annet av våre finske venner Paavoharju, som bør være kjent blant groove-lesere). I forbindelse med denne utgivelsen forespurte Skodvin artister han kjente eller hadde jobbet med om å komponere “teatralsk og mørk organisk musikk”, og den gjennomgangsstemningen han etterlyste er bærende her. Resultatet blir et samlende lydbilde som aldri er langt unna det Deaf Center driver med, men utførelsen varierer selvsagt fra artist til artist. Nevnte Deaf Center er faktisk blant de som skiller seg mest ut i dette selskapet, Low Field består nær sagt utelukkende av noe som virker å være feltopptak fra et jorde med noen beitende kuer og en gårdbruker som stanker seg forbi med en morken kjerre.
Den støvete mystikken fremskapt av organiske instrumenter møter en drømmeskapende elektronisk verden, fra det korte åpningssporet til Makunouchi Bentos enslige piano som belegges med knitrende støystøv, etterfulgt av Julien Netos (hør forresten hans nydelige Le Fumeur de Ciel, Type, 2005) elektro-akustiske sveverier som stryker deg varsomt over håret. Hans musikk ble av Type beskrevet som “inswathed in curls of cinematic smoke, beautiful and inviting in its delicate naivity”, en beskrivelse som også er gyldig for hans bidrag Ninety Four.
Russiske Gultskra Artikler har et interessant uttrykk synes jeg, igjen er det i kombinasjonen “maskin og menneske”, i tilfellet Mehanik så er det med ambient pianobruk og noe som høres ut som en elektrisk skrutrekker i arbeid, tilsammen blir det en fascinerende miks.
Yasume er briten John Twells og amerikaneren Gabriel Morley, som i en årrekke har spesialisert seg på koplingen av fløyelsdraperte strykere og leflende beats, noe som leder oss inn mot mitt favorittmotiv når det gjelder film og musikk; nemlig David Lynch/Angelo Badalamenti. Det er noe av de samme dype skogenes skjulte hemmeligheter som ligger over mange av sporene her. Yasume er ett eksempel, Svarte Greiner er et annet. Det er lov å stille forventninger til den kommende platen med Erik Skodvins greiner hvis Traditional Wood on Trees gir et innblikk i hvordan den vil bli. Det er en urovekkende mørk klipp-og-lim tur opp Mulholland Drive han tar oss med på her.
Favoritten er det nok svenske Library Tapes som står for. De heller mer over mot den dvelende delen av postrocken, og da tenker jeg på navn som Mono og tidlig Silver Mt. Zion, med melodiøse, men nedbrutte pianolinjer og voksende lag av støy som ligger som uromoment et stykke bak i lydbildet. De har en plate bak seg som jeg tror det kan være lurt å sjekke ut (Alone In the Bright Lights of a Shattered Life, Resonant, 2005) hvis den holder samme nerve som dette kuttet med det enda lengre navnet.
Låttitler som Rainy Days in Milan, Low Field og Traditional Wood on Trees oppsummerer mye av tilstanden på denne platen, enten det er gjennom neo-klassisk, post-rock, minimalistisk elektronika eller knitrende ambient. Grått og tungt kan det være, men du verden så vakker og stemningsfull musikk det blir av denslags hvis de rette personene står bak.
5/7